Nynorskordboka
snut, snute 2
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein snut | snuten | snutar | snutane |
ein snute |
Opphav
samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’Tyding og bruk
Faste uttrykk
- dra snuten til segòg: dra seg attende igjen