Artikkelside

Nynorskordboka

sno 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein snosnoensnoarsnoane
hokjønnei snosnoasnoersnoene

Opphav

samanheng med snuse

Tyding og bruk

  1. kaldt, bitande vinddrag
    Døme
    • det var ei isande sno langsmed elva
  2. lukt, tev av noko
    Døme
    • bikkja fekk snoa på haren