Nynorskordboka
sliten
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sliten | slite | slitne | slitne |
Opphav
perfektum partisipp av slite (2Tyding og bruk
- som er trøytt etter hardt arbeid eller påkjenning;
Døme
- slitne og svoltne kom dei heim frå skogen
- synleg brukt;
Døme
- den gamle, slitne sekken