Artikkelside

Nynorskordboka

sleppe 3

sleppa

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å sleppaå sleppeslepperslepptehar slepptslepp!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
sleppt + substantivsleppt + substantivden/det sleppte + substantivsleppte + substantivsleppande

Opphav

norrønt sleppa; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. miste eller løyse taket i noko;
    late noko eller nokon røre seg fritt;
    jamfør sleppe (2
    Døme
    • ho sleppte koppen i golvet;
    • dei har sleppt buskapen på beite;
    • han sleppte hunden laus;
    • selja slepper borken;
    • slepp meg!
    • sjukdomen har sleppt henne;
    • dei sleppte han ut av fengselet;
    • han sleppte gråten laus
  2. la seg gli;
    falle
    Døme
    • sleppe seg ned frå ei grein
  3. slutte å interessere;
    slutte å halde fast ved
    Døme
    • ideen ville ikkje sleppe meg;
    • dei ville ikkje sleppe samtaleemnet
  4. bryte av;
    stanse
    Døme
    • vi tek til att der vi sleppte

Faste uttrykk

  • sleppe av syne
    ta auga frå;
    ikkje følgje med på
    • eg kan ikkje sleppe ungane av syne
  • sleppe seg
    om småbarn: byrje å gå utan hjelp
  • sleppe ut av seg
    buse ut med (noko ein burde teie med)
  • som sleppt ut av ein sekk
    plutseleg og kraftig
    • stormen kom som sleppt ut av ein sekk