Nynorskordboka
skrutrekkjar, skrutrekkar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skrutrekkar | skrutrekkaren | skrutrekkarar | skrutrekkarane |
| ein skrutrekkjar | skrutrekkjaren | skrutrekkjarar | skrutrekkjarane |
Tyding og bruk
reiskap av jern eller stål som ein festar eller løyser skruar med (og som høver ned i sporet på eit skruehovud);