Nynorskordboka
skrin
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit skrin | skrinet | skrin | skrina |
Opphav
norrønt skrín; av latin scrinium, opphavleg ‘rund behaldar’Tyding og bruk
- lita kiste (1)
- som etterledd i ord som
- ferdaskrin
- pengeskrin
- smykkeskrin
- syskrin
- om romersk-katolske forhold: prydd kiste til å gøyme lik av helgenar eller andre relikviar i