Nynorskordboka
skøyr, skjør 2
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
skjør | skjørt | skjøre | skjøre |
skøyr | skøyrt | skøyre | skøyre |
gradbøying | ||
---|---|---|
komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
skjørare | skjørast | skjøraste |
skøyrare | skøyrast | skøyraste |
Opphav
av lågtysk schörTyding og bruk
- som har lett for å breste, sprekke eller smuldre opp;sprø
Døme
- skøyrt glas
- sped, tynn
Døme
- ein skøyr tone
- om tilstand eller situasjon: som ikkje toler påkjenning;usikker
Døme
- våpenkvila er skøyr