Nynorskordboka
skjemme
skjemma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjemmaå skjemme | skjemmer | skjemde | har skjemt | skjem! |
| skjemte |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skjemd + substantiv | skjemt + substantiv | den/det skjemde + substantiv | skjemde + substantiv | skjemmande |
| skjemt + substantiv | den/det skjemte + substantiv | skjemte + substantiv | ||
Opphav
norrønt skemma; av skamTyding og bruk
- gjere skade på, øydeleggje;gjere eller bli ring eller ubrukande
Døme
- hyttene skjemmer landskapet;
- maten vart skjemd
- gje eit særs negativt omdøme;føre skam over, vanære (2
Døme
- han skjemmer ut heile slekta med framferda si
Faste uttrykk
- namnet skjemmer ingendet er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg
- skjemme bortkjæle opp eller degge med nokon slik at dei får dårlege vanar
- du skjemmer bort ungane;
- ho skjemte bort katten sin
- skjemme seg utlage skam for seg sjølv;
gjere noko særs dumt, dumme seg ut - skjemme utvere til skam for;
gjere det pinleg eller ubehageleg for- du skjemmer ut heile familien din