Nynorskordboka
skite 2
skita
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skitaå skite | skit | skeit | har skite | skit! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skiten + substantiv | skite + substantiv | den/det skitne + substantiv | skitne + substantiv | skitande |
Opphav
norrønt skítaTyding og bruk
- ha avføring;
- gå på dass for å skite
Faste uttrykk
- skite iòg: gje ein god dag i (noko)