Nynorskordboka
sjonglere
sjonglera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sjongleraå sjonglere | sjonglerer | sjonglerte | har sjonglert | sjongler! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sjonglert + substantiv | sjonglert + substantiv | den/det sjonglerte + substantiv | sjonglerte + substantiv | sjonglerande |
Opphav
gjennom fransk; frå latin joculari ‘skjemte’Tyding og bruk
- gjere kunststykke ved å halde fleire gjenstandar i lufta på éin gong
Døme
- sjonglere med ballar
- i overført tyding: behandle på ein fri (og uforsvarleg) måte;
Døme
- sjonglere med tala i ein rekneskap