Nynorskordboka
situert
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| situert | situert | situerte | situerte |
Opphav
gjennom perfektum partisipp av forelda bokmål situere; frå mellomalderlatin situare ‘leggje, stille’Tyding og bruk
som er slik eller slik stilt, særleg økonomisk;
komen, stilt
Døme
- vere dårleg økonomisk situert
- som etterledd i ord som
- velsituert