Nynorskordboka
sedeleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sedeleg | sedeleg | sedelege | sedelege |
Opphav
norrønt siðligrTyding og bruk
som er i samsvar med moralen eller med allmenne etiske reglar;
som har gode seder;
Døme
- leve eit sedeleg liv;
- attest for sedeleg vandel