Nynorskordboka
saumfare
saumfara
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å saumfaraå saumfare | saumfer | saumforsaumfór | har saumfare | saumfar! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| saumfaren + substantiv | saumfare + substantiv | den/det saumfarne + substantiv | saumfarne + substantiv | saumfarande |
Opphav
opphavleg ‘sjå etter i saumane’Tyding og bruk
granske nøye;
ransake
Døme
- han saumfer lommene etter pengar