Nynorskordboka
sanse
sansa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å sansaå sanse | sansar | sansa | har sansa | sans!sansa!sanse! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sansa + substantiv | sansa + substantiv | den/det sansa + substantiv | sansa + substantiv | sansande |
Tyding og bruk
leggje merke til;
Døme
- ikkje sanse nokon ting;
- ho sansa ikkje det ho las
Faste uttrykk
- sanse segkome til seg sjølv