Artikkelside

Nynorskordboka

sakkunne

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei sakkunnesakkunnasakkunnersakkunnene

Opphav

av kunne (1

Tyding og bruk

grundig kjennskap til ei sak, eit tilhøve eller liknande;
Døme
  • uttale seg med sakkunne om noko