Nynorskordboka
ruste 2
rusta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rustaå ruste | rustar | rusta | har rusta | rust!rusta!ruste! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rusta + substantiv | rusta + substantiv | den/det rusta + substantiv | rusta + substantiv | rustande |
Opphav
frå lågtyskTyding og bruk
- førebu seg;utstyre
Døme
- vere godt rusta for ei oppgåve
- forsyne med krigsmateriell;
Døme
- ruste ein hær
Faste uttrykk
- ruste nedredusere mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
- landet har forplikta seg til å ruste ned
- ruste opp
- byggje ut eller betre (vegnett, skular eller liknande)
- ruste opp jernbanen
- auke mengda av krigsmateriell og væpna styrkar
- stormaktene rustar opp
- ruste seg
- utstyre seg med det som trengst;
førebu seg- ruste seg til langferd
- gjere seg klar til kamp;
væpne seg- dei rusta seg til krig
- ruste utskaffe utstyr til;
utstyre- dei er rusta ut til utferd