Nynorskordboka
rukke 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rukke | rukka | rukker | rukkene |
Opphav
norrønt hrukkaTyding og bruk
- smal fald i hud;
Døme
- ha rukker i andletet;
- leggje panna i djupe rukker
Døme
- få rukke på skjørtet