Artikkelside

Nynorskordboka

rugle 1

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei rugle	rugla	rugler	ruglene

Opphav

jamfør rugle (; kanskje samanheng med rukke (

Tyding og bruk

liten bulk eller hump;

ujamt punkt

Døme

glaset har mange rugler