Nynorskordboka
rispe 3
rispa
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å rispaå rispe | rispar | rispa | har rispa | risp!rispa!rispe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
rispa + substantiv | rispa + substantiv | den/det rispa + substantiv | rispa + substantiv | rispande |
Opphav
norrønt rispaTyding og bruk
- lage risp (2) eller rift;
Døme
- rispe i bordplata med ein kniv
Døme
- rispe lauv