Nynorskordboka
rettskraftig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| rettskraftig | rettskraftig | rettskraftige | rettskraftige |
Tyding og bruk
som har rettskraft;
som er endeleg eller bindande
Døme
- ein rettskraftig dom
- brukt som adverb:
- saka var rettskraftig avgjort