Nynorskordboka
refsing
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei refsing | refsinga | refsingar | refsingane |
Tyding og bruk
det å refse eller bli refst;
mild form for straff i til dømes skule, fengsel og forsvar;