Nynorskordboka
referere
referera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å refereraå referere | refererer | refererte | har referert | referer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| referert + substantiv | referert + substantiv | den/det refererte + substantiv | refererte + substantiv | refererande |
Opphav
gjennom tysk og fransk, frå latin referre ‘føre attende, ta opp att’Tyding og bruk
- vise til
Døme
- referere til historia;
- han refererte til fagfolk
- gje referat frå;gje att, fortelje att
Døme
- referere eit føredrag ein har høyrt
Faste uttrykk
- referere seg tilha samanheng med;
ha tilknyting til