Nynorskordboka
pryle
pryla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å prylaå pryle | pryler | prylte | har prylt | pryl! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| prylt + substantiv | prylt + substantiv | den/det prylte + substantiv | prylte + substantiv | prylande |
Opphav
av tysk Prügel ‘kjepp, stokk’Tyding og bruk
- brukt som adjektiv:
- sjå ut som ein prylt hund