Nynorskordboka
protestere
protestera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å protesteraå protestere | protesterer | protesterte | har protestert | protester! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| protestert + substantiv | protestert + substantiv | den/det protesterte + substantiv | protesterte + substantiv | protesterande |
Opphav
av latin protestari ‘kunngjere offentleg’Tyding og bruk
- seie seg usamd i;kome med innvendingar mot eller ta avstand frå
Døme
- protestere mot overgrep og urett;
- protestere på saksførehavinga
- ta opp protest (2) for manglande betaling