Nynorskordboka
preike 2
preika
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å preikaå preike | preikar | preika | har preika | preik!preika!preike! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| preika + substantiv | preika + substantiv | den/det preika + substantiv | preika + substantiv | preikande |
Opphav
norrønt prédika; frå latin praedicare ‘rope (ut), seie fram, forkynne’Tyding og bruk
- halde preike (1, 1);forkynne
Døme
- preike Guds ord
- formane til;propagandere for;agitere
Døme
- preike moral
- prate, snakke i det vide og det breie om noko
Døme
- dei preika politikk heile dagen;
- preike hol i hovudet på nokon