Nynorskordboka
praktisk
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| praktisk | praktisk | praktiske | praktiske |
Opphav
gjennom tysk, frå latin practicus, av gresk praktikos ‘verksemd’; jamfør praksisTyding og bruk
- som gjeld handling eller gjerning;motsett teoretisk (1)
Døme
- praktisk røynsle;
- i det praktiske livet
- med røyndomssans
Døme
- dei er veldig praktiske av seg
- som er føremålstenleg;lettvinn, effektiv
Døme
- praktiske klede;
- det er mest praktisk å ta buss;
- det var ei praktisk og effektiv løysing
Faste uttrykk
- praktisk taltså å seie, så godt som