Nynorskordboka
pendle
pendla
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å pendlaå pendle | pendlar | pendla | har pendla | pendl!pendla!pendle! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
pendla + substantiv | pendla + substantiv | den/det pendla + substantiv | pendla + substantiv | pendlande |
Tyding og bruk
- svinge regelbunde fram og tilbake
Døme
- klokkekolven pendla att og fram
- reise att og fram mellom to stader, særleg med lang reisetid mellom heim og arbeidsstad
Døme
- pendle mellom Førde og Bergen
- i overført tyding: vingle (2)
Døme
- pendle mellom to standpunkt