Nynorskordboka
beundre
beundra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å beundraå beundre | beundrar | beundra | har beundra | beundr!beundra!beundre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| beundra + substantiv | beundra + substantiv | den/det beundra + substantiv | beundra + substantiv | beundrande |
Uttale
beunˊdreOpphav
frå tysk; jamfør undre (2Tyding og bruk
- vere imponert over;sjå på med vyrdnad
Døme
- beundre den nye kjolen;
- vi beundra roa og styrken dei viste