Nynorskordboka
overtale
overtala
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overtalaå overtale | overtalarovertaler | overtalte | har overtalt | overtal! |
| overtalar | overtala | har overtala | overtal!overtala!overtale! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| overtalt + substantiv | overtalt + substantiv | den/det overtalte + substantiv | overtalte + substantiv | overtalande |
| overtala + substantiv | overtala + substantiv | den/det overtala + substantiv | overtala + substantiv | |
Opphav
etter tysk überredenTyding og bruk
få (nokon) til å gjere det ein vil med tilråding, argumentering, lovnader eller liknande;
Døme
- overtale nokon til å bli med;
- ikkje la seg overtale