Nynorskordboka
ordkløyveri
substantiv inkjekjønn
ordkløyving
substantiv hokjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hokjønn | ei ordkløyving | ordkløyvinga | ordkløyvingar | ordkløyvingane |
| inkjekjønn | eit ordkløyveri | ordkløyveriet | ordkløyveri | ordkløyveria |
Tyding og bruk
det å hengje seg i ord utan tanke på vidare meining og samanheng;