Nynorskordboka
oppsetjing, oppsetting
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei oppsetjing | oppsetjinga | oppsetjingar | oppsetjingane |
| ei oppsetting | oppsettinga | oppsettingar | oppsettingane |
Tyding og bruk
- det å setje opp eller byggje
Døme
- oppsetjinga av huset
- måte eit teaterstykke er sett opp på
- framsyning av ein film eller eit teaterstykke
Døme
- filmen er klar for oppsetjing
- det å heise eller plassere opp på ein høgare stad;jamfør oppsett (1, 2)
Døme
- ein gammal plass for oppsetjing av båtar