Nynorskordboka
berge
berga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bergaå berge | bergar | berga | har berga | berg!berga!berge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| berga + substantiv | berga + substantiv | den/det berga + substantiv | berga + substantiv | bergande |
Opphav
norrønt bjarga, opphavleg ‘gøyme’Tyding og bruk
- føre eller hjelpe til ein trygg stad frå ein stad der det er fare for skade eller øydelegging;ta vare på
Døme
- berge ein druknande;
- berge livet
- hauste (inn)
Døme
- berge høyet i hus;
- berge kornet i hus;
- berge potetene i hus
- i idrett, i overført tyding: unngå tap, nedrykk
Døme
- laget berga sigeren
Faste uttrykk
- berge seglminke på seglføringa (i sterk vind)
- berge seg
- (greie å) livnære seg
- ha lite å berge seg med
- (greie å) redde seg
- berge seg gjennom mange farar
- halde seg, styre seg
- eg kunne ikkje berge meg for lått