Nynorskordboka
not 2, nót
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei not | nota | noter | notene |
| ei nót | nóta | nóter | nótene |
Opphav
frå lågtysk; samanheng med gammalhøgtysk nouen ‘føye saman’Tyding og bruk
renne i smalsida på eit bord (2, 2) som fjøra på eit anna bord kan fellast inn i;
jamfør fjør (3)