Nynorskordboka
munter
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| munter | muntert | muntre | muntre |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| muntrare | muntrast | muntraste |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
- i godt humør;lystig, livleg, skjemtesam
Døme
- ein munter fyr;
- vere i muntert lag;
- muntre historier
- brukt som adverb:
- han fortel muntert om barndomen
- som muntrar opp
Døme
- muntre fargar;
- muntre historier