Nynorskordboka
bane 1
substantiv hankjønn eller hokjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein bane | banen | banar | banane |
hokjønn | ei bane | bana | baner | banene |
Opphav
gjennom tysk; frå mellomtysk , av bane ‘veg, lysning’Tyding og bruk
- veg, linje (8), strekning som er lagt for å kome fram, særleg om trafikk
Døme
- bilen skjena over i feil bane;
- ha fri bane
- som etterledd i ord som
- jernbane
- køyrebane
- rullebane
- tunnelbane
- samferdselsmiddel som jernbane (2) eller tunnelbane
Døme
- sende varer med bana
- linje (8) eller lei som ei rørsle går i
Døme
- månen går i bane rundt jorda;
- ei ballistisk bane
- i overført tyding: veg eller lei å følgje i tankane
Døme
- tenkje i faste baner
- livsveg, karriere (1)
Døme
- velje ei akademisk bane i livet;
- hamne på den kriminelle bana
- oppmerkt (del av) idrettsplass;særleg oppmerkte spor (1, 1) som utøvaren skal halde seg i
Døme
- publikum storma bana etter fotballkampen;
- skøyteløparen trekte indre bane
- som etterledd i ord som
- bowlingbane
- fotballbane
- skytebane
- del av eit dekk (2) som ligg mot vegen
Døme
- mønsteret i bana var nedslite
- om papir, tapet og liknande: det stykket av ein rull som når frå tak til golv
Døme
- vi treng 20 baner for å tapetsere stova
- flate på ymse slag reiskapar
Døme
- bana på hamaren er sliten
Faste uttrykk
- bringe på banenemne (noko), ta opp (eit emne)
- i lange baneri større mengder
- på banamed der noko går føre seg
- politikarar kom på bana og protesterte