Nynorskordboka
kritikk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein kritikk | kritikken | kritikkar | kritikkane |
Opphav
gjennom fransk, frå gresk , av kritike tekhne, ‘skilje, avgjere, dømme’; jamfør kriteriumTyding og bruk
- vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og anna;
Døme
- få god kritikk
- som etterledd i ord som
- litteraturkritikk
- vitskapleg kjeldegransking
- som etterledd i ord som
- kjeldekritikk
Faste uttrykk
- under all kritikksvært dårleg
- saksbehandlinga er under all kritikk