Nynorskordboka
kristen 2
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kristen | kristekristent | kristne | kristne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| kristnare | kristnast | kristnaste |
Opphav
norrønt kristinn, gjennom gammalengelsk, frå latin christianus; av gresk Khristos ‘den salva, Kristus’Tyding og bruk
- som vedkjenner seg til kristendomen;som vil leve etter Kristi lære
Døme
- bli kristen;
- ein kristen nasjon;
- eit kriste menneske;
- vere personleg kristen
- som gjeld kristendomen og dei kristne
Døme
- den kristne læra;
- ein kristen skikk
Faste uttrykk
- i kristen tidi tida etter at kristendomen vart innført
- kristen jordvigd jord