Nynorskordboka
korrelat
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit korrelat | korrelatet | korrelat | korrelata |
Opphav
av latin con- og relatus ‘bere, føre attende’; jamfør ko-Tyding og bruk
- kvart av to omgrep, ting eller liknande som heng saman, høyrer til eller svarer til kvarandre
- i språkvitskap: ord, ledd eller setning som eit anna ord (til dømes eit pronomen) viser til