Artikkelside

Nynorskordboka

kløkkje, kløkke

kløkkja, kløkka

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å kløkkaå kløkkekløkkerkløktehar kløktkløkk!
å kløkkjaå kløkkjekløkkjer
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
kløkt + substantivkløkt + substantivden/det kløkte + substantivkløkte + substantivkløkkande
kløkkjande

Opphav

norrønt kløkkva

Tyding og bruk

røre til tårer;
Døme
  • kløkkje nokon med songen sin;
  • bli kløkt