Nynorskordboka
ablegøye
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei ablegøye | ablegøya | ablegøyer | ablegøyene |
Uttale
ablegøiˋeOpphav
truleg av nederlandsk babbelguigjeTyding og bruk
ofte i fleirtal: morosamt påfunn;
Døme
- gjere ablegøyer