Nynorskordboka
klaver
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit klaver | klaveret | klaver | klavera |
Opphav
gjennom tysk og fransk; frå latin , nylaging av clavis ‘tangent’, opphavleg ‘nøkkel’Tyding og bruk
samnemning på strengeinstrument med klaviatur, særleg om piano (1, 1) og flygel (2
Faste uttrykk
- trampe i klaveretdumme seg ut, vere taktlaus