Nynorskordboka
klapre
klapra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å klapraå klapre | klaprar | klapra | har klapra | klapr!klapra!klapre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| klapra + substantiv | klapra + substantiv | den/det klapra + substantiv | klapra + substantiv | klaprande |
Opphav
av tysk klappern, av klappen ‘klappe’Tyding og bruk
gje korte, raske smell
Døme
- klapre på skrivemaskin;
- klapre med tennene