Nynorskordboka
klandre 1
klandra
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å klandraå klandre | klandrar | klandra | har klandra | klandr!klandra!klandre! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
klandra + substantiv | klandra + substantiv | den/det klandra + substantiv | klandra + substantiv | klandrande |
Opphav
norrønt klandraTyding og bruk
gje skulda;
Døme
- ingen kan klandre deg for det som hende;
- eg vil ikkje klandre nokon