Nynorskordboka
kjenneleg
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kjenneleg | kjenneleg | kjennelege | kjennelege |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| kjennelegare | kjennelegast | kjennelegaste |
Opphav
norrønt kenniligrTyding og bruk
- som ein kan kjenne att;
Døme
- han er godt kjenneleg på ganglaget
- som kan kjennast eller merkast;
Døme
- presset var kjenneleg