Nynorskordboka
instruksjon
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein instruksjon | instruksjonen | instruksjonar | instruksjonane |
Opphav
frå latin; jamfør instruereTyding og bruk
Døme
- gje instruksjon i noko;
- stå for instruksjonen av eit teaterstykke
Døme
- eg bad om nærmare instruksjonar