Nynorskordboka
innkome, innkomme
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei innkome | innkoma | innkomer | innkomene |
| ei innkomme | innkomma | innkommer | innkommene |
Opphav
av inn (2 og kome (1Tyding og bruk
- det å kome inn;kome (1, 1) til ein stad
Døme
- han hadde ei god innkome;
- skape sysselsetjing og innkomer til bygda