Nynorskordboka
indusere
indusera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å induseraå indusere | induserer | induserte | har indusert | induser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
indusert + substantiv | indusert + substantiv | den/det induserte + substantiv | induserte + substantiv | induserande |
Opphav
frå latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, leie’Tyding og bruk
- slutte (8) ved induksjon (1);motsett dedusere
- i fysikk: få fram elektrisk straum eller magnetisme ved induksjon (2)
- i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
Døme
- indusere ein fødsel