Nynorskordboka
haldar
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein haldar | haldaren | haldarar | haldarane |
Tyding og bruk
- innretning til å halde noko fast eller på plass
Døme
- setje pæra inn i haldaren
- som etterledd i ord som
- brysthaldar
- hoftehaldar
- servietthaldar
- person som held noko
- som etterledd i ord som
- bokhaldar
- føredragshaldar
- rekordhaldar
- vertshushaldar
- reinsbukk som i paringstida held ein flokk av simler og ungbukkar saman mot andre bukkar;