Artikkelside

Nynorskordboka

glipe 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei glipeglipagliperglipene

Opphav

jamfør glipe (2

Tyding og bruk

lang, smal opning;
spalte, sprekk, splitt;
Døme
  • ei glipe mellom fjølene