Nynorskordboka
glimte
glimta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å glimtaå glimte | glimtar | glimta | har glimta | glimt!glimta!glimte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| glimta + substantiv | glimta + substantiv | den/det glimta + substantiv | glimta + substantiv | glimtande |
Opphav
samanheng med glime (2Tyding og bruk
Døme
- det glimta frå lyset i taket
Faste uttrykk
- glimte tiloverraske positivt;
lykkast (ein enkelt gong)- det hender at eg glimtar til med dessert midt i veka;
- boka glimtar til med ei og anna humoristisk forteljing